Gozo, Malta og Firenze

Du all verden så fort tiden går og likevel får vi masse masse utav hver eneste dag. Vi er nå trygt og herlig hjemme igjen i Montefiascone etter ferie i ferien for meg (jobb for Kian) på Gozo. En fantastisk opplevelse med 5stjernes hotell, selskap av Per Haarr og Anne Grødem, kultur, kaninragu, historie og opplevelser. Anne og jeg var med som følge og hadde dermed ikke noe særlig annet å gjøre enn å sole oss ved et av de utallige bassengene ved hotellet.

Herlig var det. Men vi fikk med oss masse annet og - tur til Valetta, tur til hovedstaden på Gozo: Victoria. Per og Anne spiste Maltas nasjonalrett: kaninragu. Men med min spesielle samling av PetterKanin-ting der bonden Gregory er hovedfienden etter å ha laget ragu av faren til Petter - så kunne ikke jeg eller Kian spise dette! Malta var verd et besøk og jeg reiser gjerne dit igjen. Vennlig, varmt, vakkert på et litt røff og karrig måte. Boktips: Nicolas Monsarrat : Kapellanen fra Malta. En gripende historie om Don Salvatore som går omkring under bombingen av Malta under 2. verdenskrig og gjør godt. Ellers for de som liker krim: Lyn Hamiton: The Maltese Goddess. Morsomt og gjenkjennelig om øyene.

Vi så den blå lagune, vi så nålløyet, vi så de tre havnene fra toppen av Valetta. Vakkert og spennede, men ingenting jeg har slett slår opplevelsen av Donnatellos Maria Magdalena i Firenze. Om Goethe noengang var på Malta vet jeg ikke, men han var i alle fall i Firenze. Og der var vi på overnattingstur fra tirsdag til onsdag. Å bli slått til jorden av kunstnerisk skjønnhet har jeg aldri helt opplevd før tror jeg, men dette overgikk alt jeg har sett.

Michelangelos David og hans eldre utgave av Pieta der den gamle Nikodemus holder den døde Kristus. Donnaltellos fresker av syngende, leende, lekende barnekor og hans lettere feminine utgave av David. Carravaggios sterke litt sinte bilder og hans vidunderlig maleri av den sovende Amor og Rafaels Madonna med barnet. Så mye skjønnhet er nesten ikke til å bære. Men så kom vi inn i det rommet der Donnatellis statue av Maria Magdalena står. Skjønn og sliten, innhul og vakker, utstøtt og elsket står hun der: tynn og utlevd som hun sikkert var - men med vakre hender og føtter og bønn i blikket som mange utstøtte har. Jeg tror ikke jeg har grått over kunst før, men dette bergtok og rørte langt inn i sjelen.

I Firenze var det godt å være. Her fant jeg tilogmed de svarte støvlene med brun kant øverst som jeg lett etter i 10 år etter at de forrige ble ubrukelige. Litt shopping kan og gi lykke!

Goethes fotspor fra Firenze skal fylles mer ved en annen anledning - det er jeg sikker på. I tillegg til alt dette vakre gikk vi rett på Bent Kvalvik, Kians søskenbarn, på piazza della Signoria. Han hadde vært på tur med blant annet Eli Seim. Verden er ikke stor, som vi sier så klokt.

Opera om kvelden - La Boheme.

I dag på den nest siste dagen vår i Montefiascone har vi syklet mil etter mil på de fantastiske syklene til Anne Liv og Finn. Igjen: du fyker avgårde på elektrisiteten. Opp og ned bakker rundt deler av vannet. Sjøen er 7 mil rundt hele, så det tok vi ikke sjansen på. Men siden vi nettopp har sett Maria M, så passet det godt med en rast i landsbyen Marta. I morgen skal vi gjøre rent og så i varme bad i Viterbo. Lørdag til Santa Marinella en halv time fra Roma. Da kommer Anne og Tormod på besøk. Det gleder vi oss til. Fortsatt nesten en sommerferie igjen. Livet er herlig!