Jada Jada Jada - altfor lenge siden sist

Anne og jeg på Petersplassen. Den ekte paven i bakgrunnen

Terrassen i Santa Marinella

To uker siden sist blogg - jeg regner med at det sitter horder på horder og savner innleggene... Men det var altså ikke så lett med nett-tilgang i Santa Marinella, og jeg orker ikke reise allverdens andre plasser for å skrive noen ord. Men vi har har igjen hatt begivenhetsrike, flotte og spennede dager. S.Mar ligger ca 40 minutters togtur fra den evige stad og der var vi to lange dagsturer. Først med Anne og Tormod som kom på besøk den første uka. Masse sol og strand og avslapning og mat og vin på Oddbjørg og Dags fantastiske altan. Sol fra morgen til kveld : solstoler, sittestoler, spisebord, liggestoler - alt hva hjerte og kropp kan begjære var til vår rådighet. Lite bad og lite kjøkken og ikke spesielt stor leilighet, men hvem trenger det under Italias sol?
ROMA er helt spesiel. Det vet alle som har vært der og det er mange. Hvert hjørne, hver krok, rundt hver eneste sving ligger noe så vakkert at det er nesten som om kropp og sjel ikke kan absorbere alt. Fontener, skulpturer, bygninger, museer, arkitektur, malerkunst. Alt huser Roma og alt finnes i Roma. Stoltheten over å være av europeisk herkomst dukker opp - gleden over å vandre de samme plassene som Goethe og Schiller og Keats og jeg vet ikke hvem fyller meg opp så det blir vanskelig å ta alt inn over seg. Men sånn er det - vi lever i så mangslags skjønnhet og jeg skulle ønske vi kunne lære oss å gjøre det! Ta med oss skjønnheten og gleden og la det heslige og vonde stå tilbake.

Men likevel er det Firenze som sitter som spikret i mitt sinn. Maria Magdalena og de syngende korjentene av Donatello gjorde et inntrykk som er skerkere enn det meste jeg har opplevd. Jeg tror det var like stort som å treffe Paul Auster eller å gå på Sting eller Johnny Depp (hvis jeg hadde gjort det ...)
Nå sitter vi på et deilig hotellrom på hotel Sofitel i Strasbourg. Min fars anbefaling fra hans tid som politiker i Europarådets kulturkomite. Jeg hadde alltid lyst til å være med ham hit på en av hans reiser, men det ble aldri. Men nå har jeg endelig gjort opp for det ved å bo på samme hotell og se de flotte stedene i denne spennede franske byen. Ut og spise middag. Kinamat!!! Etter all den gode italienske maten skal det faktisk bli godt med noe annet.

Gozo, Malta og Firenze

Du all verden så fort tiden går og likevel får vi masse masse utav hver eneste dag. Vi er nå trygt og herlig hjemme igjen i Montefiascone etter ferie i ferien for meg (jobb for Kian) på Gozo. En fantastisk opplevelse med 5stjernes hotell, selskap av Per Haarr og Anne Grødem, kultur, kaninragu, historie og opplevelser. Anne og jeg var med som følge og hadde dermed ikke noe særlig annet å gjøre enn å sole oss ved et av de utallige bassengene ved hotellet.

Herlig var det. Men vi fikk med oss masse annet og - tur til Valetta, tur til hovedstaden på Gozo: Victoria. Per og Anne spiste Maltas nasjonalrett: kaninragu. Men med min spesielle samling av PetterKanin-ting der bonden Gregory er hovedfienden etter å ha laget ragu av faren til Petter - så kunne ikke jeg eller Kian spise dette! Malta var verd et besøk og jeg reiser gjerne dit igjen. Vennlig, varmt, vakkert på et litt røff og karrig måte. Boktips: Nicolas Monsarrat : Kapellanen fra Malta. En gripende historie om Don Salvatore som går omkring under bombingen av Malta under 2. verdenskrig og gjør godt. Ellers for de som liker krim: Lyn Hamiton: The Maltese Goddess. Morsomt og gjenkjennelig om øyene.

Vi så den blå lagune, vi så nålløyet, vi så de tre havnene fra toppen av Valetta. Vakkert og spennede, men ingenting jeg har slett slår opplevelsen av Donnatellos Maria Magdalena i Firenze. Om Goethe noengang var på Malta vet jeg ikke, men han var i alle fall i Firenze. Og der var vi på overnattingstur fra tirsdag til onsdag. Å bli slått til jorden av kunstnerisk skjønnhet har jeg aldri helt opplevd før tror jeg, men dette overgikk alt jeg har sett.

Michelangelos David og hans eldre utgave av Pieta der den gamle Nikodemus holder den døde Kristus. Donnaltellos fresker av syngende, leende, lekende barnekor og hans lettere feminine utgave av David. Carravaggios sterke litt sinte bilder og hans vidunderlig maleri av den sovende Amor og Rafaels Madonna med barnet. Så mye skjønnhet er nesten ikke til å bære. Men så kom vi inn i det rommet der Donnatellis statue av Maria Magdalena står. Skjønn og sliten, innhul og vakker, utstøtt og elsket står hun der: tynn og utlevd som hun sikkert var - men med vakre hender og føtter og bønn i blikket som mange utstøtte har. Jeg tror ikke jeg har grått over kunst før, men dette bergtok og rørte langt inn i sjelen.

I Firenze var det godt å være. Her fant jeg tilogmed de svarte støvlene med brun kant øverst som jeg lett etter i 10 år etter at de forrige ble ubrukelige. Litt shopping kan og gi lykke!

Goethes fotspor fra Firenze skal fylles mer ved en annen anledning - det er jeg sikker på. I tillegg til alt dette vakre gikk vi rett på Bent Kvalvik, Kians søskenbarn, på piazza della Signoria. Han hadde vært på tur med blant annet Eli Seim. Verden er ikke stor, som vi sier så klokt.

Opera om kvelden - La Boheme.

I dag på den nest siste dagen vår i Montefiascone har vi syklet mil etter mil på de fantastiske syklene til Anne Liv og Finn. Igjen: du fyker avgårde på elektrisiteten. Opp og ned bakker rundt deler av vannet. Sjøen er 7 mil rundt hele, så det tok vi ikke sjansen på. Men siden vi nettopp har sett Maria M, så passet det godt med en rast i landsbyen Marta. I morgen skal vi gjøre rent og så i varme bad i Viterbo. Lørdag til Santa Marinella en halv time fra Roma. Da kommer Anne og Tormod på besøk. Det gleder vi oss til. Fortsatt nesten en sommerferie igjen. Livet er herlig!

tirsdag 21.september i Montefi

frokost. nam nam

Regn!! Hva er dette for noe, Anne Liv?? Det skal ikke regne. Jeg skal sitte på den lille piazzaen 50 meter lenger opp og snakke med lokalmennene over de nye norske bøkene og en kopp vidunderlig kaffe og gelati. Det er noe de kan disse italierne. Vidunderlig iskrem hvor man enn kommer. Frukt og yoghurt og. Prøver å spise frukt til frokost hver dag men Kian er så kjapp med eggerøren og de stekte eggene at det blir fort begge deler. Men det er helt ok med noen dråper så slipper jeg å vanne Anne Liv sine utallige planter (det er bare kjekt, bare tuller....) i dag

over broen til Civita

Søndag ble de en real søndagstur til den vakre lille rare byen Civita. Over en laaaang bro opp på en liten høyde ligger den. Bare mulig å gå dit. Spennende og morsomt og utrolig at noen kunne bygge på en sånn plass. De må ha hatt stort behov for å beskytte seg disse italienerne. Nesten alle byer ligger som festninger oppe på høyder. Og utrolig mye er bevart. Knallfin tur

plutselig Duomen i Orvieto...

Videre til Orvieto - en litt større by en mil lenger borte. Også oppe i høyde med tjukke forsvarsmurer rundt hele byen. Vi ruslet avgårde imed mange andre turister. Særlig amerikanere her, de har vi ikke truffet i det hele tatt ellers. Og igjen - plutselig - som så mange andre steder : vi runder et hjørne og der ligger en enorm katedral. Domkirken kan bare på og legge seg. Dette er mesterverk på mesterverk.

var det rart fok ble skremt til tro..."pynt" på katedralen

vi gikk inn selvsagt og leste at det var sakral kirkemusikkfestival i byen med avslutningskonsert med Gex Vokalis fra Oslo! Så vi fikk med oss Arne Nordheim og Grieg fra Oslo i Orvieto.

Kian i lyset

..


mitt rot, men Anne Liv sitt vidunderlige soverom og seng

  Små glimt fra leiligheten til Anne liv

I morgen Malta. Kommunens oppdrag (Kian) og 4 dager på Gozo. Spennende det og.

Drama i Montefiascone

.Ny fin morgen,. Litt overskyet og grått men fint til sykkeltur og ellers litt orientering. Litt klesvask.

Drama i gata vår i Montefiascone

Mens jeg står på vaskerommet hørte jeg et brak høyere enn noe annet jeg har hørt. I huset rett over gata for oss veltet svart tjukk røyk og flammer ut gjennom vinduene. Masse folk kom springende til. Vi og. Hørte noen snakke om bomber og greier. Men det viser seg at det var en gasseksplosjon. Ryktene sa først at det var 4-5 døde, men nå sies det at huset stod tomt. Vi får håpe det siste. Det var ganske nifst og dramatisk. Røyken veltet inn i leiligheten vår, men det er jo bare å lufte skikkelig så forsvinner den.

Religiøse italia

Lille Maria - jomfruhelgen

Kian har skrevet en god del om våre religiøse besøk og opplevelser mens vi var i Corinaldo, men jeg må og så nevne dette særpreget av det jeg opplever som italiensk relegiøsitet. En masse turistifisert kitsj, men med en dyptfølt og alvorlig klangbunn. Det er merkelig å kjenne på både latter og tårer i møte med den lille jomfru-martyren Maria Goretti født i Corinaldo. Bilder som 50talls ukeblader, røde små lys overalt, plastblomster og altre i alle rom. Stygt, men likevel rørende vakkert.

englene flytter hus

Så til den lille byen Loreto - ren og vakker og bygget høyt oppe på fjellet som så mange av de små byene vi har besøkt. Her i Loreto ligger altså etter legenden Jomfru Maria sitt hus. I desember 1294 ble huset der frelserens mor bodde flyttet av engler til Loreto. Det som sies å være dette lille murhuset står nå i all sin enkelhet midt inne i en svær katedral med gull og glorier over det hele. Inne i huset er en liten statue av Maria med barnet - ellers enkelt og fattigslig. Fra litt himling med øynene ble de plutselig fylt av tårer da vi stod der inne sammen med nonner og munker og turister og pilgrimer. Det ble noe med den sterke troen som kan flytte fjell. Hvorfor da ikke et lite hus fra Nasareth?

ikke så verst????

Corinaldo var en liten by og vi urbane mennesker hadde liksom gjort oss ferdig med denne byen på 4 dager, Men bare for å vise hvor deilig det var kommer det enda et bilde av morgenopplevelsen på bassengkanten. Ellers var det en meget nedslitt sofa som Kian ikke kunne sitte i - jeg satt i den og etter 1 time var det ikke noe stoff igjen under rompa. Den andre muligheten til sitting inne i huset var plastikkstoler uten puter. Ikke godt. Vi handlet puter på IKEA. Pinlig men sant og la igjen disse som gave til nestemann som skulle bo der.

Fredag bar det avgårde til neste stoppested - Montefiasconoe. Anne Liv og Finn sitt sted. Vi hadde høye forventninger til både leilighet og by og alt er innfridd og mere til. Det er så vakkert i dette huset at jeg nesten ikke får puste. Alt passer sammen, alle møbler, alle inne- og utesteder, buede vinduer, åpne dører fra alle rom ut til altan med oliventrær og Bogainvilla. Herlig, herlig. Vi sykler som galne rundt i denne nydelige lille bratte byen. Men på elektriske sykler. Det er like kjekt som å være på tivoli. Jeg ler hele tiden. De raser avgårde nesten av seg selv. Opp bratte bakker må man trø på, men så hjelper syklene litt så man får slappet av. Men på strak vei og litt oppover føler jeg meg som er racerkjører. Jeg vet hva jeg ønsker meg til jul!

litt av stua i Montefiascone

Gode dager

Noen dager siden sist. Nett-tilgangen er ikke av de beste i noen av disse flotte små italienske byene. Men nå er vi altså havnet i paradis - i Anne liv og Finn sin leilighet i Montefiascone. Vi kom fram i går i kveldingen med ettermiddagssol over Bolsenasjøen og utsikt uten like fra 4.etasjes leilighet med terrasse langs hele den ene veggen. Alt er nydelig : innredning, møbler, ikoner, gass-peis, Anne Liv sine piler nydelig plassert over alt. Sengene er 2 meter høye - føles som prinesessen på erten den gode del. Stor stor plass. Alt et norsk hjerte på ferie i Italia kan begjære.

lykkelig i vann...

Men først noen glimt fra Corinaldo. Et lite rustikt hus med stort svømmebasseng. Åpner dørene fra soverommet om morgene rett ut på flisene og rett i vannet. Ikke oppvarmet men 19-20 grader. Er det rart jeg ser glad og fronøyd ut?

like lykkelig...

Nå er det snart på tide å se en nye pisode av den syngende detektiven av Dennis Potter med Michael Gambon. På Anne Liv og de sitt flotte TV. Livet er godt og serien er like god som da den gikk på tv. Skal skrive mer i morgen for alle dere som følger med (hihi). Ellers leser jeg Kari Bøge : Til og fra fest. Liker den faktisk veldig godt. Dere på biblå strever vel med Kapittel. Snakkes.

sko og ankler og besøk og denslags


 Det er ikke allverdens tilgang på nettet her i Italiens rike, men nå er vi inne på et hotell i landsbyen Corinaldo i innlandet. Vårt andre ukeslange opphold i Italia. Første var Bellagio i nord og nå Corinaldi ikke så langt fra Rimini. Et rustikt lite hus som er en blanding av vidunderlig og underlig. En sofa som holder på å falle sammen hver gang vi setter oss i den. Men et lekkert stort basseng med fliser. Så dagene er perfekte, kveldene litt kalde og mørke. Men jammen venner vi oss fort til et stille og rolig liv. Jeg leser endel og Kian gjør det samme. Jeg tilogmed noterer litt analyser om bøkene, Linn - hva synes du om det?

Men først litt tilbake: Bellagio med sine vakre butikker og mennesker og klær. Og mine fine nye sko. Og knall besøk av Maria og Halvor. Første dagen ville vi kjøpe oss inn ved bassengkanten på det eneste 5stjerners hotellet i Bellagio. Men det kostet den nette sum av 60 euro pr person. 2000 kroner for å bade! Galskap. Men så fant vi en svømmeklubb med utebasseng og der vi var nesten alene. Deilig dag. Andre dag en stille laaaang båttur opp hele Comosjøen. I land helt i nord og kastet i oss mat for å sitte på dekk like laaangt tilbake igjen.

Siste natt for oss fire sammen i Milano. Opptur de lux. Milano overrasket på alle vis. Praktfull katedral, lett å finne fram i, bybaner overalt til 1 euro. Gutta hadde ikke like kjekk dag da Maria glemte pass og nøkler og ipod i Bellagio så de brukte igrunnen dagen i bil... Jaja, bare vi damer har det godt.

nye sko og ny veske. fine? på tross av alternative ankler



sol, bad og glede